Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
På gården Haugen i Austrheimsbygda får 30 skoleelever motivasjon og mestringsfølelse. En eller to dagers avbrekk fra skolehverdagen fylt med dyrekontakt og læring om arbeidsoppgavene på en gård gjør en forskjell for elever som av ulike årsaker faller litt gjennom.
Kari Synnøve og Jan Idar Haugen overtok en gård med båsfjøs til 26 kyr, slaktegris, sauer og pelsdyr for tretti år siden. Parallelt med omfattende Inn på tunet-virksomhet har melkeproduksjonen blitt oppgrader. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 2007 og nå er det 60–65 kyr som skal fylle kvoten på 530 000 liter. Kjøttproduksjonen har økt med etablering av en liten ammekubesetning og bruksdyrkryssing. Dyra er et viktig element i tilbudet til elevene som er på gården en eller to dager i uka. I tillegg til storfe er det litt slaktegris, sauer, hester, kaniner og en rekke fugleslag på gården.
Les hele reportasjen fra Buskap 4 i 2022 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.