På gården Haugen i Austrheimsbygda får 30 skoleelever motivasjon og mestringsfølelse. En eller to dagers avbrekk fra skolehverdagen fylt med dyrekontakt og læring om arbeidsoppgavene på en gård gjør en forskjell for elever som av ulike årsaker faller litt gjennom.
Kari Synnøve og Jan Idar Haugen overtok en gård med båsfjøs til 26 kyr, slaktegris, sauer og pelsdyr for tretti år siden. Parallelt med omfattende Inn på tunet-virksomhet har melkeproduksjonen blitt oppgrader. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 2007 og nå er det 60–65 kyr som skal fylle kvoten på 530 000 liter. Kjøttproduksjonen har økt med etablering av en liten ammekubesetning og bruksdyrkryssing. Dyra er et viktig element i tilbudet til elevene som er på gården en eller to dager i uka. I tillegg til storfe er det litt slaktegris, sauer, hester, kaniner og en rekke fugleslag på gården.
Les hele reportasjen fra Buskap 4 i 2022 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
